Høydesamlingen i gang for fullt!

Her kommer en hilsen fra Italia!

I dag har jeg hatt 6 dager med trening her nede, eller skal jeg si her oppe... Tror jeg glemte og si at jeg ikke er alene her nede. Wormsen er med, lett som en fjær og er "hentet inn" for å holde farten i oppover bakkene, hehe. Det vil si; det var i alle fall meningen, men det har blitt til at det er jeg som holder farten nede i bakkene i steden...

I dag hadde vi vår andre tur på terreng sykkelen (variasjon er bra). Som før sist tur hadde vi lagt ruta før vi dro ut og ingen av oss hadde tro på regn som værmeldingen sa, det var nemlig skyfritt da vi dro ut. Vi syklet ca 45min før vi skulle ta fatt på den første av to bakker på dagens tur. Det var en stigning som startet på ca 1300 m.o.h og sluttet litt over 2300 m.o.h. Vi gikk som vanlig på med godt mot og brattere ble det. Bare for å gjøre det litt vanskeliger å sykle opp begynte det å regne (akkurat som spådd). Vi hadde nok problemer med å komme oss opp på det hardpakkede leira som var underlaget og nå ble det såpeglatt... De fleste rundt oss løp under tak og noen snudde fordi det begynte å tordne, men ikke vi, nei... Hadde vi bestemt ruta så hadde vi det! I følge pulsklokka var det de siste 300 høydemeterne vi måtte delvis trille og delvis bære sykkelen opp. Når vi sakte nærmet oss toppen begynte vi å tenke på om det var like ille på andre siden, for da ville vi få en lang tur hjem. Da vi nærmet oss toppen sluttet det å regne og himmelen ble skyfri igjen. På andre siden var det slett ikke like ille som vi hadde fryktet og det var ikke mange gangene vi måtte av sykkelen. Wormsen måtte løpe en del faktisk for han hadde klart å miste bremseklossene foran (ikke spør meg hvordan:p). Dagen motto må bli noe sånt som: Det er en skam og snu, for det går stort sett bra :=)

Vi kom oss trygt ned ca 1000 meter igjen, med en liten is-stopp midt i bakken. (Italienerne er flinke til å legge sånne "cafeer" også i skogen). Vel nede var det bare siste bakken opp til hotellet. Når vi bor oppe på 2239m.o.h kan vi velge mellom to bakker opp; en bakke med 33 serpentinsvinger på ca 10km eller som den vi tok i dag en bakke med 27 serpentinsvinger på ca 12km.
I morgen skal vi ut på den ene kongeturen. Da har vi tenkt oss en tur oppom Toblach som er der Ole Einar Bjørndalen bor.

Hilsen to O2 snappere!

P.S Beklager at jeg ikke legger ut bilder, for de er bra. Men det har seg sånn at fotografen har lagt igjen en kabel hjemme. Jeg vet ikke hva det betyr for jeg har ikke greie på sånt.

Starten på noe nytt!

Nok en gang var det lang tid mellom innleggene mine... Kan legge noe av skylden over på en hektisk periode med eksamen også Ringerike GP for så å ha litt mer eksamen, deretter NM uka. Fra Stavanger dro jeg direkte til Belgia og EM. På mandag dro jeg direkte fra Belgia til Dolomittene.

Vet ikke hvor mye jeg skal si om denne perioden, men kan oppsumere litt... Ringerike GP gikk bra med fjerde og femte etappe uten at resultatet ble all verden. I NM gikk fellesstartene bra, det vil si; jeg kjørte sterkt underveis, men også her uteble resultatet. NM tempoen gikk rett og slett i dass. I EM var det nok mange som trodde jeg skulle gjøre et bra løp og det hadde jeg også tro på selv. Løypa passet bra og jeg hadde fått bekreftet formen i NM fellesstarten etter en dårlig tempo der. Men ei, livet går ikke alltid på skinner. Sånn er det bare, det er bare å ta lærdom av disse situasjonene og dra hjem og trene bedre til neste år ;) EM fellesstarten hadde vi store planer, i følge Steffen Kjærgård var Norge på plass med tidenes sterkeste U23 lag. I kjørte bra i starten og fikk med en i startbruddet (det ble meg). Etter ca 10mil i brudd, over 45 km/t og over Kemelberg (brosteinsbakken der Edvald støtet og la grunnlaget for sin første klassiker-seier i våres) begynte jeg å merke kjøre. Jeg datt tilbake til feltet og spurte the captain (Kristoff) om han hadde det han trengte for så å takke for meg. Alex ble nr 7, han ble litt alene på slutten og var sliten da spurten kom...

Nå ligger jeg i senga på rom 103 på Hotel Savoia på toppen av Passo Pordoi (2239 m.oh). Har planer om å teste ut høydetrening og det finnes ikke et finere sted i verden for det. I dag har det vært knall blå himmel og syklister overalt. Når jeg ser på landskapet som er her, så skjønner jeg ikke hvorfor vi har så mange turister i Norge (så fint er det her). Har enda ikke prøvd sykkelen, for etter denne hektiske perioden er det viktig med litt fri sånn at batteriet lades og at hodet får hvile. Skal se om jeg får skrevet noe mer herfra, med referat fra en sykkeltur eller to :=)

P.S Tror eksamene som jeg nevte i starten er bestått, men jeg har ikke vært hjemme på noen uker og har ikke fått sett vitnemålet mitt enda. Men satser på at det gikk bra ;)