Trofeo Karlsberg

RÅTT!!!

Dette er det største og råeste jeg har vært med på! Vi var seks mann som viste at Norge kan være med å kjempe med de store gutta… Flere topp 20 plasseringer og en andre plass på tempo. På tempoen var vi nest beste nasjon kun slått av Polen. Tilslutt ble det en sjuende plass i lagkonkurransen. Jeg fikk andre plass i sammendraget etter skikkelig lagarbeid!

Vi åpnet bra med 2 mann i brudd første dagen, Marius Hafsås og meg. Han måtte dessverre slippe og dagen etter stå av på grunn av mageproblemer. På andre etappe var det mye støting og mange små brudd, men samlet felt til mål. Den tredje dagen var nok den tøffeste med en tempo og en meget kupert fellesstart senere på dagen. Tempoen kunne ikke gått bedre for min del. Det ble en andre plass og i det selskapet der, er det noe jeg setter meget høyt. Som sagt ble vi nest beste nasjon med Filip Eidsheim på en sterk åttende plass og Johan Fredrik Ziesler på en tjuende plass. Siden jeg satt i bruddet første dagen og ble nummer to på tempoen var jeg plutselig nummer to i sammendraget. De andre gjorde en kjempe jobb på den andre etappen den dagen, men jeg var selv litt for opptatt av å forsvare andre plassen, pluss at jeg ikke helt hadde fått tempoen ut av hode og kroppen. Jeg visste det var en meget tøff avslutning, men var allikevel altfor langt bak da vi gikk inn i bakken og tapte 10 – 15 sekunder i sammendraget til de bak meg. Holdt så vidt unna for de bak, det var nå kun tre og ni sekunder bak til de to nærmeste og jeg holdt på å tape alt for de andre…

Før siste etappe var jeg så nervøs og samtidig så fokusert som jeg aldri har vært. Det var innlagte bonussekunder underveis og en hard løype og avslutning. Men underveis merket jeg at beina var veldig bra og de andre gjorde en helt vannvittig jobb for å la de rette gå i brudd. Ca 15 mann kom av gårde, men det var kun ufarlige ryttere der fremme. Norge startet jobben med å kjøre dem inn, men etter hvert tok Polen ansvar og satte alle mann fram for å forsvare den gule trøya. Opp den første bakken på siste runde fikk vi øyekontakt med utbryterne og siden de andre på laget hadde gjort en så bra jobb for meg, tenkte jeg at det var på tide å sette litt press på den gule trøya. Sammen med danskene kjørte vi opp bakken, men polakkene var for sterke og de beste i sammendraget kom samlet til mål. Vi hadde klart å holde på andre plassen! Jeg vil takke de andre gutta, Pål, Johan Fredrik, Filip og Christer, for den kjempe jobben de gjorde for meg. Må heller ikke glemme massøren og mekanikeren som jobbet døgnet rundt for oss. Marius ble som sagt dessverre syk…

Til slutt vil jeg bare spørre de som leser denne bloggen om de var eller kjente noen som var i Tyskland denne helgen. På første og tredje etappe hørte jeg nemlig noen som ropte: Heia Vegard! Kom igjen, Vegard eller noe lignende. De andre gutta og støtte apparat trodde jeg var så slitne at jeg hørte stemmer i hode, helt til to av dem hørte det samme på siste etappe…