Høydesamlingen i gang for fullt!

Her kommer en hilsen fra Italia!

I dag har jeg hatt 6 dager med trening her nede, eller skal jeg si her oppe... Tror jeg glemte og si at jeg ikke er alene her nede. Wormsen er med, lett som en fjær og er "hentet inn" for å holde farten i oppover bakkene, hehe. Det vil si; det var i alle fall meningen, men det har blitt til at det er jeg som holder farten nede i bakkene i steden...

I dag hadde vi vår andre tur på terreng sykkelen (variasjon er bra). Som før sist tur hadde vi lagt ruta før vi dro ut og ingen av oss hadde tro på regn som værmeldingen sa, det var nemlig skyfritt da vi dro ut. Vi syklet ca 45min før vi skulle ta fatt på den første av to bakker på dagens tur. Det var en stigning som startet på ca 1300 m.o.h og sluttet litt over 2300 m.o.h. Vi gikk som vanlig på med godt mot og brattere ble det. Bare for å gjøre det litt vanskeliger å sykle opp begynte det å regne (akkurat som spådd). Vi hadde nok problemer med å komme oss opp på det hardpakkede leira som var underlaget og nå ble det såpeglatt... De fleste rundt oss løp under tak og noen snudde fordi det begynte å tordne, men ikke vi, nei... Hadde vi bestemt ruta så hadde vi det! I følge pulsklokka var det de siste 300 høydemeterne vi måtte delvis trille og delvis bære sykkelen opp. Når vi sakte nærmet oss toppen begynte vi å tenke på om det var like ille på andre siden, for da ville vi få en lang tur hjem. Da vi nærmet oss toppen sluttet det å regne og himmelen ble skyfri igjen. På andre siden var det slett ikke like ille som vi hadde fryktet og det var ikke mange gangene vi måtte av sykkelen. Wormsen måtte løpe en del faktisk for han hadde klart å miste bremseklossene foran (ikke spør meg hvordan:p). Dagen motto må bli noe sånt som: Det er en skam og snu, for det går stort sett bra :=)

Vi kom oss trygt ned ca 1000 meter igjen, med en liten is-stopp midt i bakken. (Italienerne er flinke til å legge sånne "cafeer" også i skogen). Vel nede var det bare siste bakken opp til hotellet. Når vi bor oppe på 2239m.o.h kan vi velge mellom to bakker opp; en bakke med 33 serpentinsvinger på ca 10km eller som den vi tok i dag en bakke med 27 serpentinsvinger på ca 12km.
I morgen skal vi ut på den ene kongeturen. Da har vi tenkt oss en tur oppom Toblach som er der Ole Einar Bjørndalen bor.

Hilsen to O2 snappere!

P.S Beklager at jeg ikke legger ut bilder, for de er bra. Men det har seg sånn at fotografen har lagt igjen en kabel hjemme. Jeg vet ikke hva det betyr for jeg har ikke greie på sånt.

Starten på noe nytt!

Nok en gang var det lang tid mellom innleggene mine... Kan legge noe av skylden over på en hektisk periode med eksamen også Ringerike GP for så å ha litt mer eksamen, deretter NM uka. Fra Stavanger dro jeg direkte til Belgia og EM. På mandag dro jeg direkte fra Belgia til Dolomittene.

Vet ikke hvor mye jeg skal si om denne perioden, men kan oppsumere litt... Ringerike GP gikk bra med fjerde og femte etappe uten at resultatet ble all verden. I NM gikk fellesstartene bra, det vil si; jeg kjørte sterkt underveis, men også her uteble resultatet. NM tempoen gikk rett og slett i dass. I EM var det nok mange som trodde jeg skulle gjøre et bra løp og det hadde jeg også tro på selv. Løypa passet bra og jeg hadde fått bekreftet formen i NM fellesstarten etter en dårlig tempo der. Men ei, livet går ikke alltid på skinner. Sånn er det bare, det er bare å ta lærdom av disse situasjonene og dra hjem og trene bedre til neste år ;) EM fellesstarten hadde vi store planer, i følge Steffen Kjærgård var Norge på plass med tidenes sterkeste U23 lag. I kjørte bra i starten og fikk med en i startbruddet (det ble meg). Etter ca 10mil i brudd, over 45 km/t og over Kemelberg (brosteinsbakken der Edvald støtet og la grunnlaget for sin første klassiker-seier i våres) begynte jeg å merke kjøre. Jeg datt tilbake til feltet og spurte the captain (Kristoff) om han hadde det han trengte for så å takke for meg. Alex ble nr 7, han ble litt alene på slutten og var sliten da spurten kom...

Nå ligger jeg i senga på rom 103 på Hotel Savoia på toppen av Passo Pordoi (2239 m.oh). Har planer om å teste ut høydetrening og det finnes ikke et finere sted i verden for det. I dag har det vært knall blå himmel og syklister overalt. Når jeg ser på landskapet som er her, så skjønner jeg ikke hvorfor vi har så mange turister i Norge (så fint er det her). Har enda ikke prøvd sykkelen, for etter denne hektiske perioden er det viktig med litt fri sånn at batteriet lades og at hodet får hvile. Skal se om jeg får skrevet noe mer herfra, med referat fra en sykkeltur eller to :=)

P.S Tror eksamene som jeg nevte i starten er bestått, men jeg har ikke vært hjemme på noen uker og har ikke fått sett vitnemålet mitt enda. Men satser på at det gikk bra ;)

Full klaff :=)

Det var en kjempe helg! Lørdag var vi lagmessig litt på etterskudd, men på søndag var vi med på det meste. Da Wilmann bestemte seg ut på smårundene satt vi klare, spesielt etter makt demonstrasjonen hans på lørdag. Vi var sju mann som tok opp jakten (med tre fra laget vårt, Espen, Rune og meg) på de 11 i front, det var Wilmann som sto for den jobben å kjøre de inn. Ut på siste runden var de 11 i front kjørt inn, da støtet Vegard Bugge og jeg. For min del var det litt overraskende at vi kom avgårde, men vi nølte ikke og fikk raskt en fin luke. I bånn av bakken opp til mål sto beina mine rett ut og jeg hadde ingen sjans mot Bugge i spurten. Dermed fikk vi andre plass på etappen og sammenlagt.

Ellers må jeg skryte av arrangementet og alle de frivillige. Det gikk bra for seg og jeg syntes det var spesielt morsomt med så mange kjent folk rundt løypa. Takker for alle heiarop i løpet av helga og kan trygt si at de var inspirerende!

Full fart!

Nå ruller hjulene for fullt og det går fort mellom hver helg...

Sist jeg skrev var jeg i Nederland for å kjøre ZLM Tour med U23 landslaget, noe som gikk litt bedre for min del, men dessverre hadde vi ikke noe med på slutten for å hjelpe A. Kristoff som ble nr 11.

Deretter ventet Norgescup-åpningen i Grenland. Nå er det Team Glåmdal som gjelder... Rune og Espen ble 1 og 2 i gaterittet akkurat som i fjor, jeg hadde skaffet meg bonussekunder så det gjorde at vi hadde 3 blant topp 10 sammenlagt. Lørdag var en tung dag for alle sammen og vi var ikke helt med på notene underveis og kom inn med hovedfeltet. På søndag kom jeg med i startbruddet som holdt til det var igjen 3 av ti runder. Da var hovedfeltet tynnet ut og vi satt der med to mann, Espen og meg, av 22. Hver runde inneholdt en virkelig bra bakke som gjorde at folk datt av en etter en. Opp siste gangen kom fire mann seg avgårde og de holdt inn med ca 20sek. Bak var det bare 10 mann igjen, der jeg tok spurten. Espen kom inn rett etter feltet. Vi siktet på sammenlagtseieren, men bommet litt.

I dag har tempoen gått på Eidsvollrittet. Vi stilte med kun tre mann, noen var syke og noen manglet tempo sykkel. Geir Lien vant nok en gang, akkurat som i fjor. Jeg ble beste mann som nr 4, seks sek bak. Personlig er jeg godt fornøyd med dagens innsats, formen var bedre enn hva jeg hadde drømt om og spesielt etter forrige helg som kostet mye for min del. Kjørte med junior utveklsing i dag, kanskje det er det som er oppskriften.

I morgen håper vi på samlet spurt og da skal vi sørge for nok en dobbel seier for Team Glåmdal!

En brå vårsesong...

Det ble litt tid imellom disse bloggene alikevel, hehe...

Kom så vidt hjem fra Italia før jeg sto på startstreken i Birken! Noe som utviklet seg til å bli en meget bra "tur". Kroppen svarte bra, selv om spagetti arma sleit i deler av løypa. Kom inn på 3.13, selv om jeg står registrert på 5 timer (tror det dere vil, sant er det i alle fall). Tiden var omtrent 20 min bedre enn hva jeg håpet på, så da må jeg si meg fornøyd.

Så skulle jeg ha en uke trening på Mallorca igjen. Andre dagen der nede var jeg ute og syklet med Ole Martin Almeli & co. Litt før jeg møtte dem fikk jeg en telefon og beskjed om at jeg skulle sykle Tour of Mallorca dagen etter. Selv om fem timer dagen før ikke er noen optimal oppladning, så var jeg gad for at sesongen endelig kunne begynne. Resultatmessig gikk det ikke så veldig bra, men jeg rakk å kjenne på farten og er i gang.

Da jeg kom hjem var det påske og bare veier hjemme! Fikk en pace økt og en langtur med Stian Slemdal og Ingar Stokstad (kan melde at Ingar blir sterkere i år!). Den søndagskvelden var jeg sulten og sliten da Steffen Kjærgaard ringer og spør om jeg kan bestille en flybillett til meg selv til Brussel mandag morgen... En hektisk kveld med pakking og en tidlig morgen etter hadde jeg såvidt våknet før jeg sto i Brussel og skjønte at nå ble det enda flere ritt på meg før norgescup åpningen.

I går (onsdag 15/4) kjørte jeg altså Nation Cup for U23 i Frankrike og masse sideving. Målet var å hjelpe Alexander Kristoff til seier. Det endte med at Alex selv var den som endte i startbruddet og sørget for å bli "King of the Mountain" for dagen og 5 totalt på løpet (sterkt). For min egen del var det et hardt førstemøte med sidevind og holdt så vidt en junior distanse før jeg var blåst av.

Nå sitter jeg i Nederland der vi skal kjøre nytt sidevindsløp til lørdag.

Kommer mer...

En altfor sen oppdatering!

Hellois!

Nå skal jeg skjerpe meg!!! Har ikke skrevet her på et halvt år eller noe sånt og det skal ikke gjenta seg! Blir mye å skrive for hver gang, hehe:p Da jeg skrev den første bloggen var jeg i Italia, det er jeg også nå. Jeg er på samme sted med NTG og alle ”juniorgutta” til Eidsvoll.

Været her nede har vært strålende og vi har fått mange fine turer. Selv om en del av gutta her nede er syke nå og Alex (Randin) sliter med et kne er moralen upåklagelig og de er klare for en sesong med enda bedre resultater, virker det som. Jeg må innrømme at jeg skulle likt og vært junior et år til med den gjengen der! Men det er jeg altså ikke…

Siden jeg skrev sist har det skjedd en del ting: Var med i junior VM som endte med en niende plass på tempoen og en grei plassering i hovedfeltet på fellesstarten. Når jeg kom hjem var det første rittet jeg kjørte Mistberget Maraton som endte med seier i junior klassen (dette er uten tvil det råeste maraton rittet og anbefales på det sterkeste!). Deretter hadde jeg en god treningsperiode for å lade batterier og hue. Høstsesongen gikk vel ikke akkurat slik jeg hadde håpet, men det får jeg heller prøve å ta igjen neste år.

Som sikkert en del har fått med seg så skal jeg kjøre for noe som heter Team Glåmdal. Dette er et såkalt konkurranse – fellesskap og ikke en ny klubb. Eidsvoll vil alltid være min klubb! Så da vet dere det… når det er sagt, så kan jeg si at Team Glåmdal er et kjempe lag og en kjempe gjeng som jeg kommer til å reise rundt med i sommer på ritt. Men jeg kan garantere at jeg kommer til å være på en fellestrening eller to i Eidsvoll til sommeren;)

Vintertreningen har gått veldig bra. Har gått mye på ski og trent en del styrke for å vinne spurtene i de avgjørende bruddene til sommeren (eller trekke opp spurten for Rune og Espen). Har vært med i EM i Vintertriathlon som endte med en sjette og andre plass på stafetten bak Russland. Det er også en kjempe gjeng å reise med. Arne Post er en av dem og han er også en meget god skiløper som går i Trondheim i helgen, regner jeg med… - Forventer seier, Arne!

Dette ble mye for de av dere som leser bloggen min. Fra nå av skal den komme oftere og litt kortere. Drar hjem fra Italia den 18 og den 21 står jeg på startstreken på Birkebeinerrennet, kanskje vi sees der;)